HEIMSKRINGLA
Ny bok i sal no:
Idar Lind:
Norrn mytologi fr A til (Det Norske Samlaget)

Klikk her for meir informasjon


NORRN MYTOLOGI   /   NORRN TID    © Idar Lind
| A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | | | |
    KVAD  |  HEIMSKRINGLA  |  STADNAMN  |  KJELDER  /  HJELP
Heimskringla ea Sgur Noregs Konunga Snorra Sturlusonar

Kjelde: Nettgfan

 
LAFS SAGA TRYGGVASONAR 51 - 113

<<<<<< 1 - 50

51. lafur Tryggvason tk konungdm yfir Noregi

lafur Tryggvason var til konungs tekinn rndheimi allsherjaringi um land allt svo sem haft hafi Haraldur hinn hrfagri. Hljp upp mgur og margmenni og vildi eigi anna heyra en lafur Tryggvason skyldi konungur vera. Fr lafur um land allt og lagi undir sig. Snerust til hlni vi hann allir menn Noregi, jafnt eir hfingjar Upplndum ea Vkinni er ur hfu land haldi af Danakonungi, gerust eir menn lafs konungs og hldu land af honum. Fr hann svo yfir land hinn fyrsta vetur og eftir um sumari.

Eirkur jarl Hkonarson og Sveinn brir hans og arir frndur eirra og vinir flu landi og sttu austur Svaveldi til lafs konungs hins snska og fengu ar gar vitkur.

Svo segir rur Kolbeinsson:

Meinremmir, br, manna
margs fsa skp, varga,
lja litlu sar
l Hkonar vi.
En til lands ess er lindar
lstafr vegi hafi
hraustr, er her fr vestan,
hygg eg komu son Tryggva.

Hafi sr vi sri,
slks var von a honum,
aus en upp um kvi
Eirkr hug meira.
Stti reir a rum,
rann engi v manna,
rlyndi gafst rndum,
rnskr jarl konung snskan.

52. Kvonfang Loins

Loinn er maur nefndur, vkverskur, auigur og ttaur vel. Hann var oftlega kaupferum en stundum hernai.

a var eitt sumar a Loinn fr kaupfer Austurveg. tti hann einn skip a og hafi mikinn kaupeyri. Hann hlt til Eistlands og var ar kaupstefnu um sumari. En er markaurinn st var anga fluttur margs konar kaupskapur. ar kom man mart falt. ar s Loinn konu nokkura er seld hafi veri mansali. Og er hann leit konuna kenndi hann a ar var strur Eirksdttir er tt hafi Tryggvi konungur og var lk v sem fyrr er hann s hana. Hn var fl og grunnleit og illa kldd. Hann gekk til hennar og spuri hva rs hennar var.

Hn segir: "ungt er fr v a segja. Eg em seld mansali en hinga hf til slu."

San knnuust au vi og vissi strur skyn honum. Ba hn san ef hann vildi kaupa hana og hafa heim me sr til frnda sinna.

"Eg mun gera r kost um a," segir hann, " eg mun flytja ig til Noregs ef vilt giftast mr."

En me v a strur var nauulega vi komin og a anna a hn vissi a Loinn var maur strttaur, vaskur og auigur, heitir hn honum essu til tlausnar sr. San keypti Loinn stri og hafi heim me sr til Noregs og fkk hennar ar me frnda ri.

eirra brn voru au orkell nefja og Ingirur, Ingigerur. Dtur strar og Tryggva konungs voru r Ingibjrg og strur. Synir Eirks bjaskalla voru eir Sigurur, Karlshfu, Jsteinn og orkell dyrill og voru allir gfgir menn og augir og ttu b austur landi. Brur tveir bjuggu Vk austur. Ht annar orgeir en annar Hyrningur. eir fengu dtra Loins og strar.

53. lafur konungur kristnai Vkina

Haraldur Gormsson Danakonungur, er hann hafi vi kristni teki, sendi hann bo um allt rki sitt a allir menn skyldu skrast lta og snast til rttrar trar. Hann fylgdi sjlfur v boi og veitti ar styrk og refsing a ar er eigi gengi vi ella. Hann sendi tvo jarla Noreg me li miki er svo htu ... eir skyldu boa kristni Noregi. a gekk vi Vkinni ar er rki Haralds konungs st yfir og skrist mart landsflk.

En eftir daua Haralds fr brtt Sveinn tjguskegg sonur hans herna, bi Saxland og Frsland og a lyktum til Englands. En menn eir Noregi, er vi kristni hfu teki, hurfu eir aftur til blta svo sem fyrr og menn geru norur landi.

En er lafur Tryggvason var konungur orinn Noregi dvaldist hann lengi um sumari Vkinni. Komu ar margir til hans frndur hans en sumir mgar en margir hfu veri miklir vinir fur hans og var honum ar fagna me allmiklum krleik.

kallar lafur til tals vi sig murbrur sna, Loin stjpfur sinn, mga sna orgeir og Hyrning, bar san fyrir me hinum mesta alhuga a ml a eir skyldu sjlfir undir taka me honum og fylgja san me llum krafti, a hann vill kristnibo upp hefja um allt rki sitt, segir a hann skal v leiis koma a kristna allt Noregi ea deyja a rum kosti: "Eg skal gera yur alla mikla menn og rka v a eg tri yur best fyrir sakir frndsemi ea annarra tengda."

Allir eir jtuu essu a gera hva sem hann bau og fylgja honum til ess alls er hann vildi og allir eir menn er eirra rum vilja fylgja. Geri lafur konungur egar bert fyrir alu a hann vill bja kristni llum mnnum rki snu. Tku eir egar fyrstir undir a jta essu boi er ur hfu undirgengi. Voru eir og rkastir af eim mnnum er voru vistaddir og geru allir arir a eirra dmum. Voru skrir menn allir austur um Vkina.

Fr konungur norur Vkina og bau llum mnnum a taka vi kristni en eim er mti mltu veitti hann strar refsingar, drap suma, suma lt hann hamla, suma rak hann af landi brott. Kom svo a um a rki allt, er fyrr hafi strt Tryggvi konungur fair hans, og svo a, er tt hafi Haraldur grenski frndi hans, gekk a flk allt undir kristnibo a er lafur boai og var a sumar og eftir um veturinn alkristi um Vkina.

54. Fr Hrum

lafur konungur fr snemma um vori t Vkina og hafi li miki, fr norur Agir. En hvar sem hann tti ing vi bndur boai hann llum mnnum a skrast og gengu menn undir kristni v a engi fkkst uppreist af bndum mti konungi og var flki skrt hvar sem hann fr.

Menn eir voru Hralandi margir og gfgir er komnir voru af tt Hra-Kra. Hann tti fjra sonu. Einn var orleifur spaki. Annar gmundur, fair rlfs skjlgs, fur Erlings af Sla. riji var rur, fair Klypps hersis er drap Sigur slefu Gunnhildarson. Fjri lmur, fair skels, fur slks Fitjaskalla. essi ttbogi var mestur og gfgastur Hralandi.

En er eir frndur spuru til vandkvis essa, a konungur fr austan me landi og hafi li miki og braut forn lg mnnum en allir sttu refsingum og afarkostum, eir er mti mltu, eir frndur geru stefnulag milli sn og skulu gera r fyrir sr v a eir vita a konungur mun brtt koma fund eirra. Og semst a me eim a eir skulu koma allir fjlmennt til Gulaings og stefna ar fund vi laf konung Tryggvason.

55. Kristna Rogaland

lafur konungur stefndi ing egar hann kom Rogaland. En er bendum kom ingbo safnast eir fjlmennt saman me alvpni. En er eir koma saman taka eir tal og rager og tla til ess rj menn, er mlsnjallastir voru eirra flokki, a svara lafi konungi inginu og tala mti honum og a me a eir vilja eigi ganga undir lg tt konungur bji eim.

En er bndur koma til ings og ing var sett st lafur konungur upp og talai fyrst bllega til bnda. Fannst a hans mli a hann vill a eir taki vi kristni, ba til ess fgrum orum en a lyktum lt hann a fylgja vi er mti mltu og eigi vildu undirganga bo hans a eir mundu sta af honum reii og refsingum og hrum afarkostum hvar sem hann mtti vi komast.

En er konungur lauk mli snu st upp s af bndum er einna var snjallastur og fyrst var til ess tekinn a svara skyldi lafi konungi. En er hann vildi til mls taka setur a honum hsta og rngva svo mikinn a hann fkk engu ori upp komi og sest hann niur. stendur upp annar bndi og vill s eigi fallast lta andsvrin tt hinum fyrra hefi eigi vel til tekist. En er s hefur upp ml sitt var hann svo stamur a hann fkk engu ori upp komi. Tku allir a hlja er heyru. Settist bndi niur. st upp hinn riji og vill tala mti lafi konungi. En er s tk til mls var hann svo hs og rmur a engi maur heyri a er hann talai og settist hann niur.

var engi til af bndum a mla mti konungi. En er bndur fengu engi til andsvara vi konung var engi uppreist eirra til mtstu vi konung. Kom svo a allir jttu v er konungur bau. Var skrt ingflk a allt ur konungur skildist ar vi.

56. Kvonbn Erlings Skjlgssonar

lafur konungur stefndi lii snu til Gulaings v a bndur hafa honum au or send a eir vilja ar svara mli hans. En er ar koma hvorirtveggju til ings vill konungur fyrst eiga tal sitt vi landshfingja. En er eir koma stefnu allir saman ber konungur upp sn erindi og bur eim a taka vi skrn eftir boi hans.

segir lmur hinn gamli: "Rtt hfum vr frndur um ml etta vor millum og munum vr allir hverfa a einu ri. Me v konungur a tlar a pynda oss frndur til slkra hluta, a brjta lg vor og brjta oss undir ig me nokkurri nauung, munum vr mti standa me llu afli og fi eir sigur er aui verur. En ef vilt konungur leggja nokkura farsllega hluti til vor frnda mttu a gera svo vel a vr munum allir hverfa til n me fullkominni jnustu."

Konungur segir: "Hvers vilji r mig beia til ess a stt vor veri sem best?"

segir lmur: "a er hi fyrsta ef vilt gifta stri systur na Erlingi Skjlgssyni frnda vorum er vr kllum n mannvnstan allra ungra manna Noregi."

lafur konungur segir a honum ykir lklegt a a gjafor muni vera gott, segir a Erlingur er ttaur vel og maur hinn lklegsti snum en segir hann a strur svr essa mls.

San rddi konungur etta vi systur sna.

"Ltt nt eg n ess," segir hn, " a eg em konungsdttir og konungssystir ef mig skal gifta tignum manni. Mun eg enn heldur ba nokkura vetur annars gjafors."

Og skildu au runa a sinni.

57. Kristna Hraland

lafur konungur lt taka hauk er strur tti og lt plokka af fjarar allar og sendi henni san.

mlti strur: "Reiur er brir minn n."

San st hn upp og gekk til konungs. Hann fagnai henni vel. mlti strur, segir a hn vill a konungur sji fyrir hennar ri slkt sem hann vill.

"a hugi eg," segir konungur, " a eg mundi f vald til a gera ann tiginn mann sem eg vil hr landi."

Lt konungur kalla til tals lm og Erling og alla frndur. Var tala bnor etta. Lauk svo a strur var fstnu Erlingi. San lt konungur setja ingi og bau bendum kristni. Var lmur og Erlingur forgangsmaur a flytja etta konungsml og ar me allir frndur eirra. Bar engi maur traust til a mla mti. Var skrt a allt flk og kristna.

58. Brullaup Erlings Skjlgssonar

Erlingur Skjlgsson geri um sumari brullaup sitt og var ar allmiki fjlmenni. ar var lafur konungur. bau konungur a gefa Erlingi jarldm.

Erlingur segir svo: "Hersar hafa veri frndur mnir. Vil eg ekki hafa nafn hrra en eir. Hitt vil eg iggja konungur af yur a r lti mig vera mestan me v nafni hr landi."

Konungur jtti honum a. Og a skilnai eirra veitti lafur konungur Erlingi mgi snum noran fr Sogns og austur til Landisness me vlkum htti sem Haraldur hinn hrfagri hafi veitt sonum snum og fyrr er riti.

59. Kristnair Firir Noregi og Raumdlir

etta sama haust stefndi lafur konungur fjgurra fylkna ing norur Stai Dragseii. ar skyldu koma Sygnir og Firir, Sunn-Mrir og Raumdlir. Fr lafur konungur annug me allmiki fjlmenni er hann hafi haft austan r landi og svo a li er hafi komi til hans Rogalandi og Hralandi. En er lafur konungur kom ar til ings boai hann ar kristni sem rum stum. En fyrir v a konungur hafi ar styrk mikinn fjlmennis og ttuust eir a. En a lyktum ess mls bau konungur eim tvo kosti, annahvort a eir tkju kristni og ltu skrast ea a rum kosti a eir skyldu halda vi hann orustu. En er bndur su eigi fng til a berjast vi konung var hitt r upp teki a allt flk kristnaist.

En lafur konungur fer me lii snu Nor-Mri og kristnar hann a fylki. San siglir hann inn Hlair og ltur brjta ofan hofi og taka allt f og allt skraut r hofinu og af goinu. Hann tk gullhring mikinn r hofshurinni er Hkon jarl hafi lti gera. San lt lafur konungur brenna hofi. En er bndur vera essa varir lta eir fara herr um ll fylki og stefna her t og tla a konungi. lafur konungur hlt lii snu t eftir firi og stefnir san norur me landi og tlar a fara norur Hlogaland og kristna ar.

En er hann kom norur Bjarnaura spyr hann a af Hlogalandi a eir hafa ar her ti og tla a verja land fyrir konungi. Eru eir ar hfingjar fyrir lii Hrekur r jttu og rir hjrtur r Vogum, Eyvindur kinnrifa. En er lafur konungur spyr etta snr hann lei sinni og siglir suur me landi. En er hann kom suur um Sta fr hann allt tmlegar og kom ndveran vetur austur allt Vkina.

60. Bnor lafs konungs

Sigrur drottning Svj er kllu var hin strra sat a bum snum. ann vetur fara menn milli lafs konungs og Sigrar drottningar og hf lafur konungur ar upp bnor sitt vi Sigri drottningu en hn tk v lklega og var a ml fest me einkamlum. sendi lafur konungur Sigri drottningu gullhring ann hinn mikla er hann hafi teki r hofshurinni Hlum og tti a hfugersemi. Stefnulag skyldi vera til essa mla eftir um vori Elfinni vi landamri.

En er hringur essi er lafur konungur hafi sent Sigri drottningu var svo mjg lofaur af llum mnnum voru me drottningu smiar hennar, brur tveir. En er eir hfu hringinn me hndum og handvttu og mla einmli milli sn lt drottning kalla til sn og spyr hva eir spottuu a hringinum. eir dylja ess. Hn segir a eir skulu fyrir hvern mun lta hana vita hva eir hafa a fundi. eir segja a fals s hringinum. San lt hn brjta sundur hringinn og fannst ar eir innan. var drottning rei og segir a lafur mundi falsa hana a fleira en essu einu.

enna sama vetur fr lafur konungur upp Hringarki og kristnai ar.

sta Gubrandsdttir giftist brtt eftir fall Haralds grenska eim manni er nefndur er Sigurur sr. Hann var konungur Hringarki. Sigurur var sonur Hlfdanar en hann var sonur Sigurar hrsa Haraldssonar hins hrfagra. var ar me stu lafur sonur eirra Haralds grenska. Hann fddist upp sku me Siguri sr stjpfur snum. En er lafur konungur Tryggvason kom Hringarki a boa kristni lt skrast Sigurur sr og sta kona hans og lafur sonur hennar og geri lafur Tryggvason gusifjar vi laf Haraldsson. var hann revetur.

Fr lafur konungur enn t Vkina og var ar um veturinn. ann var hann hinn rija vetur konungur yfir Noregi.

61. Tal eirra lafs konungs og Sigrar strru

Snemma um vori fr lafur konungur austur til Konungahellu til stefnu mti Sigri drottningu. En er au fundust tluu au a ml er rtt hafi veri um veturinn, a au mundu gera samgang sinn, og fr a ml allt lklega. mlti lafur konungur a Sigrur skyldi taka skrn og rtta tr.

Hn segir svo: "Ekki mun eg ganga af tr eirri er eg hefi fyrr haft og frndur mnir fyrir mr. Mun eg og ekki a v telja tt trir ann gu er r lkar."

var lafur konungur reiur mjg og mlti brlega: "Hv mun eg vilja eiga ig hundheina?" og laust andlit henni me glfa snum er hann hlt .

St hann upp san og bi au.

mlti Sigrur: "etta mtti vera vel inn bani."

San skildu au. Fr konungur norur Vkina en drottning austur Svaveldi.

62. Seimannabrenna

lafur konungur fr til Tnsbergs og tti ar enn ing og talai inginu a eir menn allir er kunnir og sannir yru a v a fru me galdra og gerningar ea seimenn, skyldu allir fara af landi brott. San lt konungur rannsaka eftir eim mnnum um r byggir er ar voru nmunda og boa eim llum til sn. En er eir komu ar var einn maur af eim er nefndur er Eyvindur kelda. Hann var sonarsonur Rgnvalds rttilbeina sonar Haralds hrfagra. Eyvindur var seimaur og allmjg fjlkunnigur.

lafur konungur lt skipa essum mnnum llum eina stofu og lt ar vel um bast, lt gera eim ar veislu og f eim sterkan drykk. Og er eir voru drukknir lt lafur leggja eld stofuna og brann stofa s og allt a flk er ar var inni nema Eyvindur kelda komst t um ljrann og svo brott. En er hann var langt brott kominn fann hann menn lei sinni er fara tluu til konungs og ba svo segja konungi a Eyvindur kelda var brott kominn r eldinum og hann mun aldrei san koma vald lafs konungs, en hann mun allt fara smu lei sem fyrr geri hann um alla kunnustu sna. En er essir menn komu fund lafs konungs segja eir slkt fr Eyvindi sem hann hafi eim boi. Konungur ltur illa yfir er Eyvindur var eigi dauur.

63. Drp Eyvindar keldu

lafur konungur fr er vorai t eftir Vkinni og tk veislur a strbum snum og sendi bo allt um Vkina a hann vill li hafa ti um sumari og fara norur land. San fr hann norur Agir. Og er lei langafstu stti hann norur Rogaland og kom pskaaftan Krmt gvaldsnes. Var ar bin fyrir honum pskaveisla. Hann hafi nr rj hundru manna.

smu ntt kom ar vi eyna Eyvindur kelda. Hann hafi langskip alskipa. Voru a allt seimenn og anna fjlkynngisflk. Eyvindur gekk upp af skipi og sveit hans og mgnuu fjlkynngi sna. Geri Eyvindur eim hulishjlm og okumyrkur svo miki a konungur og li hans skyldi eigi mega sj . En er eir komu mjg svo til bjarins gvaldsnesi gerist ljs dagur. Var mjg annan veg en Eyvindur hafi tla. kom mjrkvi s er hann hafi gert me fjlkynngi yfir hann og hans fruneyti svo a eir su eigi heldur augum en hnakka og fru allt hring og kring. En varmenn konungs su hvar eir fru og vissu eigi hva li a var. Var sagt konungi. St hann upp og allt lii og klddist. En er konungur s hvar eir Eyvindur fru ba hann sna menn vopna sig og ganga til og vita hva mnnum a vri. En er konungsmenn kenndu ar Eyvind tku eir hann hndum og alla og leiddu til konungs. Segir Eyvindur allan atbur um sna fer.

San lt konungur taka alla og flytja flisker og binda ar. Lt Eyvindur svo lf sitt og allir eir. Er a san kalla Skrattasker.

64. Fr lafi konungi og vlum ins

Svo er sagt er lafur konungur var veislunni gvaldsnesi a ar kom eitt kveld maur gamall og orspakur mjg, hafi htt san. Hann var einsnn. Kunni s maur segja af llum lndum. Hann kom sr tal vi konung. tti konungi gaman miki a rum hans og spuri hann margra hluta en gesturinn fkk rlausn til allra spurninga og sat konungur lengi um kveldi. spyr konungur ef hann vissi hver gvaldur hefi veri er nesi og brinn var vi kenndur.

Gesturinn segir a gvaldur var konungur og hermaur mikill og blt k eina mest og hafi hann hana me sr hvargi er hann fr og tti honum a heilnmlegt a drekka jafnan mjlk hennar: "gvaldur konungur barist vi konung ann er Varinn ht. eirri orustu fll gvaldur konungur. Var hann hr heygur skammt fr bnum og settir upp bautasteinar eir er hr standa enn. En annan sta skammt han var heyg krin."

Slka hluti sagi hann og marga ara fr konungum ea rum fornum tindum. En er lengi var seti um nttina minnti biskup konung a ml vri a ganga a sofa. Geri konungur svo. En er hann var afklddur og hafi rekkju lagst settist gesturinn ftskrina og talai enn lengi vi konung. tti konungi ors vant er anna var mlt. mlti biskup til konungs, segir a ml vri a sofa. Geri konungur svo en gesturinn gekk t. Litlu sar vaknai konungur og spuri eftir gestinum og ba hann kalla til sn en gestur fannst hvergi.

Eftir um morguninn lt konungur kalla til sn steikara og ann er drykkinn varveitti og spyr ef nokkur kunnur maur hefi komi til eirra. eir segja a er eir skyldu matba kom ar maur nokkur og sagi a furu ill sltur suu eir til konungsbors. San fkk hann eim tvr nautsur digrar og feitar og suu eir r me ru sltri. segir konungur a vist alla skyldi nta, segir a etta mundi engi maur veri hafa og ar mundi veri hafa inn s er heinir menn hfu lengi tra, sagi a inn skyldi engu leiis koma a svkja .

65. ing rndheimi

lafur konungur dr saman li miki austan r landi um sumari og hlt lii v norur til rndheims og lagi fyrst inn til Niarss. San lt hann fara ingbo um allan fjrinn og stefndi tta fylkna ing Frostu en bndur sneru ingboinu herr og stefndu saman egn og rl um allan rndheim. En er konungur kom til ings var kominn bndamgurinn me alvpni. En er ing var sett talai konungur fyrir lnum og bau eim a taka vi kristni.

En er hann hafi litla hr tala klluu bndur og bu hann egja, segja a ella mundu eir veita honum atgngu og reka hann brott. "Gerum vr svo, " sgu eir, " vi Hkon Aalsteinsfstra er hann bau oss vlk bo og virum vr ig eigi meira en hann."

En er lafur konungur s i bendanna og a me a eir hfu her svo mikinn a eigi mtti vi standa, veik hann runni og sneri til samykkis vi bndur, segir svo: "Eg vil a vr gerum stt vora svo sem vr hfum ur lagt me oss. Vil eg fara ar til er r hafi hi mesta blt yar og sj ar siu yra. Tkum r vort um siu, hverja vr viljum hafa, og samykkjum a allir."

En er konungur talai linlega til bnda mktust hugir eirra og fr san allt tali lklega og sttgjarnlega og var a ri a lyktum a vera skyldi misumarsblt inni Mrini og skyldu ar til koma allir hfingjar og rkir bndur svo sem siur var til. ar skyldi og koma lafur konungur.

66. Fr Jrn-Skeggja

Skeggi er nefndur rkur bndi. Hann var kallaur Jrn-Skeggi. Hann bj Upphaugi Yrjum. Skeggi talai fyrst inginu mti lafi konungi og var mest fyrir bndum a mla mti kristninni. eir slitu inginu me essum htti. Fru bndur heim en konungur Hlair.

67. Veisla Hlum

lafur konungur l skipum snum Ni og hafi rj tigu skipa og frtt li og miki en sjlfur konungur var oftlega Hlum me hirsveit sna. En er mjg lei a v er blti skyldi vera inn Mrini geri lafur konungur veislu mikla Hlum, sendi bo inn Strind og upp Gaulardal og t Orkadal og bau til sn hfingjum og rum strbndum. En er veisla var bin og bosmenn hfu til stt var ar hi fyrsta kveld veisla fgur og veitt allkappsamlega. Voru menn mjg drukknir. En eftir um nttina svfu allir menn r ar. Um morguninn eftir er konungur var klddur lt hann syngja sr tir og er messu var loki lt konungur blsa til hsings. Gengu allir menn hans af skipum og fru til ings.

En er ing var sett st konungur upp og talai og mlti svo: "Vr ttum ing inn Frostu. Bau eg bendum a eir skyldu lta skrast en eir buu mr ar mt a eg skyldi hverfa til blta me eim svo sem gert hafi Hkon konungur Aalsteinsfstri. Kom a samt me oss a vr skyldum finnast inn Mrini og gera ar blt miki. En ef eg skal til blta hverfa me yur vil eg gera lta hi mesta blt, a sem ttt er, og blta mnnum. Vil eg eigi til ess velja rla ea illmenni. Skal til ess velja a f gounum hina gtustu menn. Nefni eg til ess Orm lygru af Mealhsum, Styrkr af Gimsum, Kr af Grtingi, sbjrn orbergsson af rnesi, Orm af Lyxu, Halldr af Skeringsteju" og ar me nefnir hann ara fimm er gtastir voru, segir svo a hann vill essum blta til rs og friar og lt egar veita eim atgngu.

En er bndur su a eir hfu eigi liskost vi konungi bija eir sr gria og bja allt r sitt vald konungs. Semst a milli eirra a allir bndur, eir er ar voru komnir, ltu skrast og veittu konungi svardaga til ess a halda rtta tr en leggja niur bltskap allan. Hafi konungur menn essa alla boi snu, allt ar til er eir fengu sonu sna ea brur ea ara nfrndur gsling til konungs.

68. Fr ingi

lafur konungur fr me llu lii snu inn rndheim. En er hann kom inn Mrini voru ar komnir allir hfingjar rnda, eir er stu mest mti kristninni, og hfu ar me sr alla strbndur er fyrr hfu haldi upp bltum eim sta. Var ar fjlmennt og eftir v sem fyrr hafi veri Frostuingi. Lt konungur krefja ings og gengu hvorirtveggju me alvpni til ings. En er ing var sett talai konungur og bau mnnum kristni.

Jrn-Skeggi svarai mli konungs af hendi bnda. Segir hann a bndur vildu enn sem fyrr a konungur bryti ekki lg eim. "Viljum vr konungur," segir hann, " a bltir sem hr hafa gert arir konungar fyrir r."

A hans ru geru bndur mikinn rm og segja a eir vildu allt vera lta sem Skeggi mlti. segir konungur a hann vill fara hofi og sj siu eirra er eir blta. Bendum lkar a vel. Fara til hofsins hvorirtveggju.

69. Kristnaur rndheimur

lafur konungur gengur n hofi og fir menn me honum og nokkurir af bndum. En er konungur kom ar sem goin voru sat ar r og var mest tignaur af llum goum, binn me gulli og silfri. lafur konungur hf upp refi gullbi er hann hafi hendi og laust r svo a hann fll af stallinum. San hljpu a konungsmenn og skfu ofan llum goum af stllunum. En mean konungur var inni hofinu var drepinn Jrn-Skeggi ti fyrir hofsdurunum og geru a konungsmenn.

En er konungur kom til lisins bau hann bndum tvo kosti, annan ann a eir skyldu allir vi kristni taka en a rum kosti halda vi hann bardaga. En eftir lt Skeggja var engi forgangsmaur a bnda lii a reisa merki mti lafi konungi. Var hinn kostur upp tekinn a ganga til konungs og hla v er hann bau. lt lafur konungur skra flk allt a er ar var og tk gslar af bndum til ess a eir skyldu halda kristni sna.

San lt lafur konungur fara menn sna um ll fylki rndheimi. Mlti engi maur mti kristninni. Var skrt allt flk rndalgum.

70. Bjarger

lafur konungur fr lii snu t til Niarss. lt hann reisa ar hs Niarbakka og skipai svo a ar skyldi vera kaupstaur, gaf mnnum ar tftir til a gera sr ar hs en hann lt gera konungsgar upp fr Skipakrk. Lt hann annug flytja um hausti ll fng au er urfti til vetursetu og hafi hann ar allmiki fjlmenni.

71. Kvonfang lafs konungs

lafur konungur geri stefnulag frndum Jrn-Skeggja og bau eim btur en ar voru til svara margir gfgir menn. Jrn-Skeggi tti dttur er Gurn er nefnd. Kom a a lyktum sttml eirra a lafur konungur skyldi f Gurnar.

En er brullaupsstefna s kom gengu au eina rekkju, lafur konungur og Gurn. En hina fyrstu ntt er au lgu bi samt egar konungur var sofnaur br hn knfi og vill leggja honum. En er konungur var essa var tk hann knfinn fr henni og st upp r hvlunni og gekk til manna sinna og segir hva ori hafi. Tk Gurn og kli sn og allir eir menn er henni hfu annug fylgt. Fru au brott lei sna og kom Gurn ekki san sama rekkju lafi konungi.

72. Ger Traninn

etta sama haust lt lafur konungur reisa langskip miki eyrunum vi Ni. a var snekkja. Hafi hann ar til smii marga. En ndveran vetur var skipi algert. a var rtugt a rmatali, stafnhtt og ekki miki sr. a skip kallai konungur Tranann.

Eftir drp Jrn-Skeggja var lk hans flutt t Yrjar og liggur hann Skeggjahaugi Austurtt.

73. angbrandur fr til slands

er lafur konungur Tryggvason hafi veri tvo vetur konungur a Noregi var me honum saxneskur prestur, s er nefndur er angbrandur. Hann var ofstopamaur mikill og vgamaur en klerkur gur og maur vaskur. En fyrir sakir spektar hans vildi konungur eigi hann me sr hafa og fkk honum sendifer a hann skyldi fara til slands og kristna landi.

Var honum kaupskip fengi og er fr hans fer a a segja a hann kom til slands Austfjru lftafjr hinn syra og var eftir um veturinn me Halli Su. angbrandur boai kristni slandi og af hans orum lt Hallur skrast og hjn hans ll og margir arir hfingjar en miklu fleiri voru hinir er mti mltu. orvaldur veili og Veturlii skld ortu n um angbrand en hann drap ba. angbrandur dvaldist tvo vetur slandi og var riggja manna bani ur hann fr brott.

74. Fr Hauki og Siguri

Sigurur er maur nefndur, annar Haukur. eir voru hleyskir og hfust mjg kaupferum. eir hfu fari eitt sumar vestur til Englands. En er eir komu aftur til Noregs sigldu eir norur me landi en Nor-Mri uru eir fyrir lii lafs konungs. En er konungi var sagt a ar voru komnir nokkurir menn hleyskir og voru heinir lt konungur kalla strimenn til sn.

Hann spyr ef eir vildu skrast lta en eir kvea ar nei vi. San talai konungur fyrir eim marga vega og stoai a ekki. ht hann eim daua ea meislum. eir skipuust ekki vi a. lt hann setja jrn og hafi me sr nokkura hr og voru eir fjtrum haldnir. Konungur talai oftlega fyrir eim og ti a ekki.

Og einni ntt hurfu eir brott svo a engi maur spuri til eirra ea vissi me hverjum htti eir komust brott. En um hausti komu eir fram norur me Hreki jttu. Tk hann vel vi eim og voru eir ar um veturinn me honum gu yfirlti.

75. Fr Hreki jttu

a var um vori einn gan veurdag a Hrekur var heima og ftt manna bnum. tti honum dauflegt. Sigurur mlti vi hann ef hann vill a eir ri nokku og skemmti sr. a lkar Hreki vel. Ganga san til strandar og draga fram sexring einn. Tk Sigurur r naustinu segl og reia er fylgdi skipinu svo sem eir voru oft vanir a fara, a hafa segl er eir fru a skemmta sr. Hrekur gekk skip og lagi stri lag. eir Sigurur brur fru me alvpni svo sem eir voru vanir jafnan heima a ganga me banda. eir voru bir manna sterkastir. En ur eir gengju t skipi kstuu eir t smjrlaupum nokkurum og braukassi og bru milli sn mikla mungtsbyttu skipi. San reru eir fr landi. En er eir voru skammt komnir fr eyjunni fra eir brur segl upp en Hrekur stri. Bar brtt fr eyjunni. ganga eir brur aftur ar til er Hrekur sat.

Sigurur mlti til Hreks bnda: "N skaltu kjsa hr um kosti nokkura. S er hinn fyrsti a lta okkur brur fyrir fer vorri ra og stefnu. Hinn er annar a lta okkur binda ig. S er hinn riji a vi munum drepa ig."

Hrekur s hvernug komi var hans mli. Hann var andvgur ekki betur en rum eirra brra ef eir vru jafnbnir. Kaus hann v ann af er honum tti nokkuru vildastur a lta ra fyrir ferinni. Batt hann a svardgum vi og seldi eim tr sna til ess. San gekk Sigurur til stjrnar og stefndi suur me landi. Gta eir brur ess a eir skyldu hvergi menn finna en byri gaf sem best. Ltta eir ferinni eigi fyrr en eir koma suur rndheim og inn til Niarss og finna ar laf konung.

San lt lafur konungur kalla Hrek tal vi sig og bau honum a skrast. Hrekur mlti mti. etta tala eir konungur og Hrekur marga daga, stundum fyrir mrgum mnnum en stundum einmli og kemur hr ekki samt.

En a lyktum segir konungur Hreki: "N skaltu fara heim og vil eg ekki granda r. Fyrst heldur a til a frndsemi er mikil milli okkar og a anna a munt kalla a eg hafi me svikum fengi ig. En vit a til sanns a eg tla mr sumar a koma norur annug og vitja yar Hleygjanna. Skulu r vita hvort eg kann refsa eim er neita kristninni."

Hrekur lt vel yfir v a hann kmi sem fyrst aan brott. lafur konungur fkk Hreki sktu ga, reru bor tu menn ea tlf, lt a skip ba sem best a llum fngum. Konungur fkk Hreki rj tigu manna, vaskra drengja og vel binna.

76. Daui Eyvindar kinnrifu

Hrekur r jttu fer egar brott r bnum sem fyrst mtti hann en Haukur og Sigurur voru me konungi og ltu skrast bir. Hrekur fr lei sna ar til er hann kom heim jttu. Hann sendi or Eyvindi kinnrifu, vin snum, og ba svo segja honum a Hrekur r jttu hafi fundi laf konung og hafi eigi kgast lti til ess a taka vi kristni. Hitt anna ba hann segja honum a lafur konungur tlar um sumari a fara me her hendur eim. Segir Hrekur a eir munu ar vera varhuga vi a gjalda, ba Eyvind koma sem fyrst sinn fund.

En er essi erindi voru borin Eyvindi sr hann a yfrin nausyn mun til vera a gera ar fyrir a r a eir veri eigi upptkir fyrir konungi. Fer Eyvindur sem skyndilegast me lttisktu og fir menn .

En er hann kom til jttu fagnar Hrekur honum vel og egar skjtt ganga eir tal, Hrekur og Eyvindur, annan veg fr bnum. En er eir hafa litla hr tala koma ar menn lafs konungs, eir er Hreki hfu norur fylgt, taka hndum Eyvind og leia hann til skips me sr, fara san brott me Eyvind. Ltta eir eigi fyrr sinni fer en eir koma til rndheims og finna laf konung Niarsi. Var Eyvindur fluttur til tals vi laf konung.

Bau konungur honum a taka skrn sem rum mnnum. Eyvindur kva ar nei vi. Konungur ba hann blum orum a taka vi kristni og segir honum marga skynsemi og svo biskup. Eyvindur skipaist ekki vi a. bau konungur honum gjafar og veislur strar en Eyvindur neitti llu v. ht konungur honum meislum ea daua. Ekki skipaist Eyvindur vi a. San lt konungur bera inn munnlaug fulla af glum og setja kvi Eyvindi og brast brtt kviurinn sundur.

mlti Eyvindur: "Taki af mr munnlaugina. Eg vil mla or nokkur ur eg dey."

Og var svo gert.

spuri konungur: "Viltu n Eyvindur tra Krist?"

"Nei," segir hann, " eg m enga skrn f. Eg em einn andi, kviknaur mannslkam me fjlkynngi Finna en fair minn og mir fengu ur ekki barn tt."

San d Eyvindur og hafi veri hinn fjlkunngasti maur.

77. Kristna Hlogaland

En um vori eftir lt lafur konungur ba skip sn og li. hafi hann sjlfur Tranann. Hafi konungur miki li og frtt. En er hann var binn hlt hann liinu t eftir firi og san norur fyrir Byru og svo norur Hlogaland. En hvar sem hann kom vi land tti hann ing. Bau hann ar llu flki a taka skrn og rtta tr. Bar engi maur traust til a mla mti og kristnai hann land allt ar sem hann fr.

lafur konungur tk veislu jttu a Hreks. var hann skrur og allt li hans. Gaf Hrekur konungi gar gjafar a skilnai og gerist hans maur og tk veislur af konungi og lends manns rtt.

78. Fall ris hjartar

Rauur hinn rammi er nefndur bndi einn er bj firi eim er Salpti heitir, Goey. Rauur var maur strauigur og hafi marga hskarla. Hann var rkur maur. Fylgdi honum mikill fjldi Finna egar er hann urfti. Rauur var bltmaur mikill og mjg fjlkunnigur. Hann var vin mikill ess manns er fyrr var nefndur, rir hjrtur. Voru eir bir hfingjar miklir.

En er eir spuru a lafur konungur fr me her manns sunnan um Hlogaland safna eir her a sr og bja skipum t og f li miki. Rauur hafi dreka mikinn og gullbin hfu . Var a skip rtugt a rmatali og miki a v. rir hjrtur hafi og miki skip. eir halda lii v suur mti lafi konungi. En er eir hittast leggja eir til orustu vi laf konung. Var ar mikill bardagi og gerist brtt mannfall og sneri v li Hleygja og hruust skip eirra og v nst sl felmt og tta. Reri Rauur me dreka sinn t til hafs og v nst lt hann draga segl sitt. Rauur hafi jafnan byr hvert er hann vildi sigla og var a af fjlkynngi hans. Er a a segja skjtast af fer Raus a hann sigldi heim Goey.

rir hjrtur fli inn til lands og hljpu ar af skipum en lafur konungur fylgdi eim. Hljpu eir og af skipum og rku og drpu. Var konungur enn fremstur sem jafnan er slkt skyldi reyta. Hann s hvar rir hjrtur hljp. Hann var allra manna fthvatastur. Konungur rann eftir honum og fylgdi honum Vgi hundur hans.

mlti konungur: "Vgi, tak hjrtinn."

Vgi hljp fram eftir ri og egar upp hann. rir nam sta vi. skaut konungur kesju a ri. rir lagi sveri til hundsins og veitti honum sr miki en jafnskjtt fl kesja konungsins undir hnd ri svo a t st um ara suna. Lt rir ar lf sitt en Vgi var borinn sr til skipa. lafur konungur gaf gri llum mnnum eim er bu og kristni vildu taka.

79. Fer lafs konungs til Goeyja

lafur konungur hlt lii snu norur me landi og kristnai allt flk ar sem hann fr. En er hann kom norur a Salpti tlai hann a fara inn fjrinn og finna Rau en hregg veurs og stakastormur l innan eftir firinum og l konungur ar til viku og hlst hi sama hreggviri innan eftir firi en hi ytra var blsandi byr a sigla norur me landi. Sigldi konungur allt norur md og gekk ar allt flk undir kristni. San snr konungur fer sinni aftur suur.

En er hann kom noran a Salpti var hregg t eftir firi og sjdrif. Konungur l ar nokkurar ntur og var veur hi sama. talai konungur vi Sigur biskup og spuri eftir ef hann kynni ar nokku r til leggja. Biskup segir a hann mundi freista ef gu vill sinn styrk til leggja a sigra enna fjandakraft.

80. Fr Siguri biskup

Sigurur biskup tk allan messuskra sinn og gekk fram stafn konungsskipi, lt tendra kerti og bar reykelsi, setti rukross upp stafninn, las ar guspjall og margar bnir arar, stkkti vgu vatni um allt skipi. San ba hann taka af tjldin og ra inn fjrinn. Konungur lt kalla til annarra skipa a allir skyldu ra eftir honum. En er rur var greiddur Trnunni gekk hn inn fjrinn og kenndu eir engan vind sr er v skipi reru og svo st tftin eftir varrsmanum a ar var logn en svo laus sjrokan brott fr hvorntveggja veg a hvergi s fjllin fyrir. Reri hvert skip eftir ru ar logninu. Fru eir svo allan dag og eftir um nttina, komu litlu fyrir dag Goeyjar. En er eir komu fyrir b Raus flaut ar fyrir landi dreki hans s hinn mikli.

lafur konungur gekk egar upp til bjar me lii snu, veittu ar atgngu lofti v er Rauur svaf og brutu upp. Hljpu menn ar inn. Var Rauur handtekinn og bundinn en drepnir eir menn arir, er ar voru inni, en sumir handteknir. gengu konungsmenn a skla eim er hskarlar Raus svfu . Voru ar sumir drepnir en sumir bundnir, sumir barir.

Lt konungur leia Rau fyrir sig, bau honum a lta skrast. "Mun eg ," segir konungur, " ekki taka af r eigu na, vera heldur vin inn ef kannt til gta."

Rauur pti mti v, segir a aldrei skyldi hann Krist tra og gulastai mjg. Konungur var reiur og sagi a Rauur skyldi hafa hinn versta daua. lt konungur taka hann og binda opinn sl eina, lt setja kefli millum tanna honum og lka svo upp munninn. lt konungur taka lyngorm einn og bera a munni honum en ormurinn vildi eigi munninn og hrkktist fr brott v a Rauur bls mti honum. lt konungur taka hvannnjlatrumbu og setja munn Rau, en sumir menn segja a konungur lti lur sinn setja munn honum, og lt ar orminn, lt bera utan a sljrn glanda. Hrkktist ormurinn munn Rau og san hlsinn og skar t um suna. Lt Rauur ar lf sitt.

lafur konungur tk ar fa miki f gulli og silfri og ru lausaf, vopnum og margs konar drgripum. En menn alla, er fylgt hfu Rau, lt konungur skra en er a vildu eigi lt hann drepa ea kvelja. tk lafur konungur dreka er Rauur hafi tt og stri sjlfur v a a var skip miklu meira og frara en Traninn. Fram var drekahfu en aftur krkur og fram af sem sporur og hvortveggi svrinn og allur stafninn var me gulli lagur. a skip kallai konungur Orminn v a er segl var lofti skyldi a vera fyrir vngi drekans. Var etta skip frast llum Noregi.

Eyjar r er Rauur byggi heita Gylling og Hring en allar saman heita r Goeyjar og Goeyjarstraumur fyrir noran, milli og meginlands. lafur konungur kristnai fjr ann allan, fer san lei sna suur me landi og var eirri fer mart a, er frsgn er frt, er trll og illar vttir glettust vi menn hans og stundum vi hann sjlfan. En vr viljum heldur rita um atburi er lafur konungur kristnai Noreg ea nnur au lnd er hann kom kristni .

lafur konungur kom lii snu a sama haust rndheim og hlt til Niarss og bj ar til vetursetu.

a vil eg n nst rita lta a segja fr slenskum mnnum.

81. Fr slendingum

etta sama haust komu til Niarss utan af slandi Kjartan lafsson Hskuldssonar og dttursonur Egils Skalla-Grmssonar er einn hefir kallaur veri mannvnstur maur eirra er fst hafi slandi. ar var og Halldr sonur Gumundar Mruvllum og Kolbeinn sonur rar Freysgoa brir Brennu-Flosa, fjri Svertingur sonur Runlfs goa. essir voru allir heinir og margir arir, sumir rkir en sumir rkir. komu og af slandi gfgir menn er kristni hfu teki af angbrandi, Gissur hvti sonur Teits Ketilbjarnarsonar en mir hans var lf dttir Bvars hersis Vkinga-Krasonar. Brir Bvars var Sigurur fair Eirks bjaskalla, fur strar, mur lafs konungs. Hjalti ht einn slenskur maur Skeggjason. Hann tti Vilborgu dttur Gissurar hvta. Hjalti var og kristinn og tk lafur konungur feginsamlega vi eim mgum, Gissuri og Hjalta, og voru eir me honum.

En eir slenskir menn, er fyrir skipum ru og heinir voru, leituu eir til brautsiglingar egar konungur var bnum v a eim var sagt a konungur naugai alla menn til kristni. En veur gekk r eim og rak aftur undir Niarhlm. eir ru ar fyrir skipum rarinn Nefjlfsson, Hallfreur skld ttarsson, Brandur hinn rvi, orleikur Brandsson.

etta var sagt lafi konungi a slendingar voru ar nokkurum skipum og heinir allir og vildu flja fund konungs. sendi konungur menn til eirra og bannai eim braut a halda, ba leggja inn til bjar og geru eir svo og bru ekki af skipum snum.

82. Skrir slendingar

kom Mikjlsmessa. Lt konungur halda mjg, lt syngja messu htlega. slendingar gengu til og hlddu sng fgrum og klukknahlji. En er eir komu til skipa sinna sagi hver eirra hvernug lka hafi afer kristinna manna. Kjartan lt vel yfir en flestir arir lstuu. En a er sem mlt er a mrg eru konungs eyru. Var konungi etta sagt.

geri hann egar um daginn mann eftir Kjartani og ba hann koma til sn. Kjartan gekk til konungs me nokkura menn. Fagnai konungur honum vel. Kjartan var allra manna mestur og frastur og vel ori farinn. En er eir konungur hfu fm orum vi skipst bau konungur Kjartani a taka vi kristni. Kjartan segir a hann vill v eigi nta ef hann skal hafa vinttu konungs. Konungur heitir honum vinttu sinni fullkominni og semja eir konungur etta sttml milli sn.

Annan dag eftir var Kjartan skrur og Bolli orleiksson frndi hans og allt fruneyti eirra. Var Kjartan og Bolli boi konungs mean eir voru hvtavoum og var konungur allkr til eirra.

83. Skrur Hallfreur vandraskld

lafur konungur gekk einn dag ti strti en menn nokkurir gengu mti eim og s er fyrstur gekk fagnai konungi. Konungur spuri ann mann a nafni. S nefndist Hallfreur.

mlti konungur: "Ertu skldi?"

Hann segir: "Kann eg yrkja."

mlti konungur: " munt vilja taka kristni og gerast san minn maur."

Hann segir: "Kostur skal v vera, a eg mun skrast, ef konungur veitir mr sjlfur gusifjar. Af engum manni rum vil eg a iggja."

Konungur segir: "Eg vil a gera."

Var Hallfreur skrur og hlt konungur honum undir skrn.

San spuri konungur Hallfre: "Viltu n gerast minn maur?"

Hallfreur segir: "Eg var fyrr hirmaur Hkonar jarls. N vil eg ekki gerast r handgenginn og engum rum hfingjum nema heitir mr v a mig hendi enga hluti er rekir mig fr r."

"Svo a einu er mr sagt," segir konungur, " fr r Hallfreur a ert ekki svo vitur ea spakur a mr er rvnt a gerir hluti er eg vil fyrir engan mun vi sma."

"Dreptu mig ," segir Hallfreur.

Konungur mlti: " ert vandraskld en minn maur skaltu n vera."

Hallfreur svarar: "Hva gefur konungur mr a nafnfesti ef eg skal heita vandraskld?"

Konungur gaf honum sver og fylgdi engi umger.

Konungur mlti: "Yrk n vsu um sveri og lt sver vera hverju vsuori."

Hallfreur kva:

Eitt er sver, a er, svera,
sveraugan mig geri.
Fyrir svip-Njrum svera
svertt mun n vera.
Muna vansvera vera,
verr em eg riggja svera,
jarar leggs ef yri
umger a v sveri.

fkk konungur honum umger.

Af Hallfrear kvum tkum vr vsindi og sannindi, a er ar er sagt fr lafi konungi Tryggvasyni.

84. Skrir slendingar

etta sama haust kom angbrandur prestur af slandi til lafs konungs og segir snar farar eigi slttar, segir a slendingar hfu gert n um hann en sumir vildu drepa hann og lt enga von a a land mundi kristi vera. lafur konungur var svo ur og reiur a hann lt blsa llum slenskum mnnum saman, eim er ar voru bnum, og mlti san a alla skyldi drepa.

En Kjartan og Gissur og Hjalti og arir eir er hfu vi kristni teki gengu til konungs og mltu: "Eigi muntu konungur vilja ganga bak orum num v a mlir svo a engi maur skal svo miki hafa gert til reii innar a eigi viltu a upp gefa eim er skrast vilja og lta af heini. N vilja essir allir slenskir menn er hr eru n skrast lta en vr munum finna brag a til er kristni mun vigangast slandi. Eru hr margir rkra manna synir af slandi og munu feur eirra miki lisinni veita a essu mli. En angbrandur fr ar sem hr me yur vi ofstopa og manndrp og oldu menn honum ar ekki slkt."

Tk konungur a hla slkar rur. Voru skrir allir slenskir menn eir sem ar voru.

85. Fr rttum lafs konungs

lafur konungur var mestur rttamaur Noregi, eirra er menn hafa fr sagt, um alla hluti. Hverjum manni var hann sterkari og fimari og eru ar margar frsagnir ritaar um a. Ein s er hann gekk Smalsarhorn og festi skjld sinn ofanvert bjargi og enn a er hann hjlp hirmanni snum, eim er ur hafi klifi bjargi svo a hvorki mtti komast upp n ofan, en konungur gekk til hans og bar hann undir hendi sr ofan jfnu. lafur konungur gekk eftir rum tbyris er menn hans reru Orminum og hann lk a remur handsxum svo a jafnan var eitt lofti og henti mealkaflann. Hann v jafnt bum hndum og skaut tveim spjtum senn.

lafur konungur var allra manna glaastur og leikinn mjg, blur og ltilltur, kafamaur mikill um alla hluti, strgjfull, sundurgerarmaur mikill, fyrir llum mnnum um frknleik orustum, allra manna grimmastur er hann var reiur og kvaldi vini sna mjg. Suma brenndi hann eldi, suma lt hann lma hunda rfa sundur, suma lemja ea kasta fyrir hbjrg. Voru af eim skum vinir hans stgir vi hann en vinir hans hrddust vi hann. Var v mikil framkvmd hans a sumir geru hans vilja me blu og vinttu en sumir fyrir hrslu sakir.

86. Skrur Leifur Eirksson

Leifur sonur Eirks raua, ess er fyrstur byggi Grnland, var etta sumar kominn af Grnlandi til Noregs. Fr hann fund lafs konungs og tk vi kristni og var um veturinn me lafi konungi.

87. Fall Gurar konungs

Gurur sonur Eirks blxar og Gunnhildar hafi veri hernai Vesturlndum san er hann fli land fyrir Hkoni jarli. En essu sumri er n var ur fr sagt er lafur konungur Tryggvason hafi fjra vetur ri fyrir Noregi kom Gurur til Noregs og hafi mrg herskip. Hann hafi siglt t af Englandi og er hann kom landvon vi Noreg stefndi hann suur me landinu anga er honum var minni von lafs konungs. Siglir Gurur suur til Vkurinnar. En egar er hann kom til lands tk hann a herja og brjta undir sig landsflk en beiddi sr vitku.

En er landsmenn su a her mikill var kominn hendur eim leita menn sr gria og stta og bja konungi a ingbo skuli fara yfir land og bja honum heldur vitku en ola her hans og voru ar lg frest mean ingbo fri yfir. Krafi konungur vistagjalds mean s bandi skyldi vera. En bndur kjsa hinn kost heldur a ba konungi veislur stund alla er hann urfti til ess og tk konungur ann kost a hann fr um land a veislum me sumt li sitt en sumt gtti skipa hans.

En er etta spyrja eir brur, Hyrningur og orgeir, mgar lafs konungs, safna eir sr lii og ra sr til skipa, fara san norur Vkina og koma einni ntt me lii snu ar sem Gurur konungur var veislu, veita ar atgngu me eldi og vopnum. Fll ar Gurur konungur og flestallt li hans en a er skipunum hafi veri var sumt drepi en sumt komst undan og fli vs vegar. Voru dauir allir synir Eirks og Gunnhildar.

88. Ger Ormurinn langi

ann vetur eftir er lafur konungur hafi komi af Hlogalandi lt hann reisa skip miki inn undir Hlahmrum, a er meira var miklu en nnur au skip er voru landinu og eru enn ar bakkastokkar eir svo a sj m. orbergur skafhgg er nefndur s maur er stafnasmiur var a skipinu en ar voru margir arir a, sumir a fella, sumir a telgja, sumir saum a sl, sumir til a flytja viu. Voru ar allir hlutir vandair mjg til. Var skipi bi langt og breitt og bormiki og strvia.

En er eir bru skipi bori tti orbergur nausynjaerindi a fara heim til bs sns og dvaldist ar mjg lengi. En er hann kom aftur var skipi fullbora. Fr konungur egar um kveldi og orbergur me honum og sj skipi, hvernug ori s, og mlti hver maur a aldrei hefi s langskip jafnmiki ea jafnfrtt. Fer konungur aftur binn.

En snemma eftir um morguninn fer konungur enn til skipsins og eir orbergur. Voru smiar ar ur komnir. Stu eir allir og hfust ekki a. Konungur spuri hv eir fru svo. eir segja a spillt var skipinu og maur mundi gengi hafa fr framstafni til lyftingar og sett bori ofan hvert sklihgg a ru.

Gekk konungur til og s a satt var, mlti egar og svari um a s maur skyldi deyja ef konungur vissi hver fyrir fundar sakir hefi spillt skipinu "en s er mr kann a segja skal mikil gi af mr hljta."

segir orbergur: "Eg mun kunna segja yur konungur hver etta verk mun gert hafa."

"Mr er eigi ess a rum manni meiri von," segir konungur, " a etta happ muni henda en a r a vera ess vs og kunna mr segja."

"Segja mun eg r konungur," segir hann, " hver gert hefir. Eg hefi gert."

svarar konungur: " skaltu bta svo a jafnvel s sem ur var. ar skal lf itt vi liggja."

San gekk orbergur til og telgdi bori svo a ll gengu r sklihggin. Konungur mlti og allir arir a skipi vri miklu frara a bor er orbergur hafi skori. Ba konungur hann svo gera bi bor og ba hann hafa mikla kk fyrir. Var orbergur hfusmiur fyrir skipinu ar til er gert var.

Var a dreki og ger eftir v sem Ormur s er konungur hafi haft af Hlogalandi en etta skip var miklu meira og a llum hlutum meir vanda. a kallai hann Orm hinn langa en hinn Orm hinn skamma. Orminum langa voru fjgur rm og rr tigir. Hfuin og krkurinn var allt gullbi. Svo voru h borin sem hafskipum. a hefir skip veri best gert og me mestum kostnai Noregi.

89. Fr Eirki jarli Hkonarsyni

Eirkur jarl Hkonarson og brur hans og margir arir gfgir frndur eirra fru af landi brott eftir fall Hkonar jarls. Fr Eirkur jarl austur Svj fund lafs Svakonungs og fengu eir ar gar vitkur. Veitti lafur konungur ar jarli friland og veislur strar svo a hann mtti ar vel halda sig landi og li sitt.

ess getur rur Kolbeinsson:

Meinremmir, br, manna
margs fsa skp, varga,
lja litlu sar
l Hkonar vi.
En til lands ess er lindar
lstafr vegi hafi
hraustr, er her fr vestan,
hygg eg komu son Tryggva.

Hafi sr vi sri,
slks var von a honum,
aus en upp um kvi
Eirkr hug meira.
Stti reir a rum,
rann engi v manna,
rlyndi gafst rndum,
rnskr jarl konung snskan.

Li miki stti af Noregi til Eirks jarls a er landfltta var fyrir lafi konungi Tryggvasyni. Tk Eirkur jarl a r a hann r sr til skipa og fr herna a f sr fjr og lii snu. Hann hlt fyrst til Gotlands og l ar vi lengi um sumari og stti kaupskipum er sigldu til landsins ea vkingum. Stundum gekk hann upp landi og herjai ar va me sjnum.

Svo segir Bandadrpu:

Mr vann miklu fleiri
mlmhr jfur san,
er frgum a, ara,
Eirkr und sig geira,
er garvala geri
Gotlands vala strandir
Virfils vtt um herja,
vermildr og semr hildi.

San sigldi Eirkur jarl suur til Vindlands og hitti hann fyrir Staurinum vkingaskip nokkur og lagi til orustu vi . fkk Eirkur jarl sigur en drap vkingana.

Svo segir Bandadrpu:

Strir lt a Stauri
stafnviggs hfu liggja,
gramr vlti svo, gumna,
gunnblr, og rr san.
Sleit a svera mti
svr vkinga hru
unda mr fyr eyri,
jarl govru hjarli.

90. Hernaur Eirks Austurveg

Eirkur jarl sigldi um hausti aftur til Svjar og var ar vetur annan. En a vori bj jarl her sinn og sigldi san Austurveg. En er hann kom rki Valdimars konungs tk hann a herja og drepa mannflki og brenna allt ar sem hann fr og eyddi landi. Hann kom til Aldeigjuborgar og settist ar um ar til er hann vann stainn, drap ar mart flk en braut og brenndi borgina alla og san fr hann va herskildi um Gararki.

Svo segir Bandadrpu:

Oddhrar fr eya,
x hr a a san,
logfgandi lgis
land Valdimars brandi.
Aldeigju braust, gir,
oss numnast skil, gumna.
S var hildr me hldum
hr. Komst austr Gara.

Eirkur jarl var essum hernai llum samt fimm sumur. En er hann kom r Gararki fr hann herskildi um alla Aalsslu og Eysslu og ar tk hann fjrar vkingaskeiur af Dnum og drap allt af.

Svo segir Bandadrpu:

Fr eg, hvar fleina svar
frherir styr geri
endr eyja sundi.
Eirkr und sig geira.
Hrau frgjafall fjrar
flkmeir Dana skeiar,
vr frgum a, vga,
vermildr og semr hildi.

ttu hjaldr, ar er hldar,
hlunnviggs, b runnu,
gti-Njrr, vi Gauta,
gunnblr og rr san.
Herskildi fr hildar,
hann verri fri mnnum,
s um allar Sslur,
jarl govru hjarli.

Eirkur jarl fr til Danmarkar er hann hafi einn vetur veri Svaveldi. Hann fr fund Sveins tjguskeggs Danakonungs og ba til handa sr Gyu dttur hans og var a a ri gert. Fkk Eirkur jarl Gyu. Vetri sar ttu au son er Hkon ht. Eirkur jarl var vetrum Danmrk en stundum Svaveldi en hernai sumrum.

91. Kvonfang Sveins konungs

Sveinn Danakonungur tjguskegg tti Gunnhildi dttur Brislfs Vindakonungs. En enna tma sem n var ur fr sagt var a til tinda a Gunnhildur drottning tk stt og andaist.

En litlu sar fkk Sveinn konungur Sigrar hinnar strru, dttur Skglar-Tsta, mur lafs hins snska Svakonungs. Tkst ar me tengdum konunga krleikur og me llum eim Eirki jarli Hkonarsyni.

92. Kvonfang Brislfs konungs

Brislfur Vindakonungur kri ml a fyrir Sigvalda jarli mgi snum a sttarger s var rofin er Sigvaldi jarl hafi gert milli Sveins konungs og Brislfs konungs. Brislfur konungur skyldi f yri Haraldsdttur, systur Sveins konungs, en a r hafi ekki fram gengi v a yri setti ar vert nei fyrir a hn mundi giftast vilja heinum manni og gmlum. N segir Brislfur konungur jarli a hann vilji heimta ann mldaga og ba jarl fara til Danmerkur og hafa yri drottningu til sn.

Sigvaldi jarl lagist fer eigi undir hfu og fer fund Sveins Danakonungs og ber etta ml fyrir hann og kemur jarl svo fortlum snum a Sveinn konungur fr hendur honum yri systur sna og fylgdu henni konur nokkurar og fsturfair hennar er nefndur er ssur Agason, rkur maur, og nokkurir menn arir. Kom a einkaml me konungi og jarli a eignir r Vindlandi er tt hafi Gunnhildur drottning skyldi hafa yri til eiginors og ar me arar strar eignir tilgjf sna.

yri grt srlega og fr mjg nauig. En er au jarl komu Vindland geri Brislfur konungur brullaup sitt og fkk yri drottningar. En er hn var me heinum mnnum vildi hn hvorki iggja mat n drykk af eim og fr svo fram sj ntur. En var a einni ntt a yri drottning og ssur hljpust brott nttmyrkri og til skgar. Er a skjtast fr eirra fer a segja a au koma fram Danmrk og orir yri ar fyrir engan mun a vera fyrir sk a hn veit ef Sveinn konungur spyr, brir hennar, til hennar ar, a hann mun skjtt senda hana aftur til Vindlands. Fara au allt huldu hfi ar til er au koma Noreg. Ltti yri ferinni eigi fyrr en au koma fund lafs konungs.

Tk hann vi eim vel og voru au ar gum fagnai. Segir yri konungi allt um sn vandri og biur hann hjlpra, biur sr friar hans rki. yri var kona orsnjll og virtust konungi vel rur hennar. S hann a hn var fr kona og kemur hug a etta muni vera gott kvonfang og vkur annug runni, spyr ef hn vill giftast honum.

En svo sem var hennar ri komi tti henni vandi mikill r a ra en annan sta s hn hversu farsllegt gjafor etta var, a giftast svo gtum konungi, og ba hann ra fyrir sr og snu ri. Og svo sem um etta var tala fkk lafur konungur yri drottningar. etta brullaup var gert um hausti er konungur hafi komi noran af Hlogalandi. Var lafur konungur og yri drottning Niarsi um veturinn.

En eftir um vori kri yri drottning oft fyrir lafi konungi og grt srlega a er eignir hennar voru svo miklar Vindlandi en hn hafi eigi fjrhlut ar landi svo sem drottningu smdi. Stundum ba hn konung fgrum orum a hann skyldi f henni eign sna, segir a Brislfur konungur var svo mikill vin lafs konungs a egar er eir fyndust mundi konungur f lafi konungi allt a er hann beiddist. En er essar ru uru varir vinir lafs konungs lttu allir konung essarar farar.

Svo er sagt a a var einn dag snemma um vori a konungur gekk eftir strti en vi torg gekk maur mti honum me hvannir margar og undarlega strar ann tma vors. Konungur tk einn hvannnjla mikinn hnd sr og gekk heim til herbergis yri drottningar. yri sat inni stofunni og grt er konungur kom inn.

Konungur mlti: "Sj hr hvannnjla mikinn er eg gef r."

Hn laust vi hendinni og mlti: "Strrum gaf Haraldur Gormsson en miur raist hann a fara af landi og skja eign sna, en gerir n, og reyndist a er hann fr hinga Noreg og eyddi mestan hlut lands essa en eignaist allt a skyldum og skttum, en orir eigi a fara gegnum Danaveldi fyrir Sveini konungi brur mnum."

lafur konungur hljp upp vi er hn mlti etta og mlti htt og svari vi: "Aldrei skal eg hrddur fara fyrir Sveini konungi brur num og ef okkrir fundir vera skal hann fyrirlta."

93. tbo lafs konungs

lafur konungur stefndi ing bnum litlu sar. Hann geri bert fyrir allri alu a hann mun leiangur hafa ti um sumari fyrir landi og hann vill nefnd hafa r hverju fylki bi a skipum og lii, segir hversu mrg skip hann vill aan hafa r firinum. San gerir hann orsending bi norur og suur me landi hi ytra og hi efra og ltur lii t bja. lafur konungur ltur setja fram Orminn langa og ll nnur skip sn, bi str og sm. Stri hann sjlfur Orminum langa.

Og er menn voru ar rnir til skipanar var ar svo mjg vanda li og vali a engi maur skyldi vera Orminum langa eldri en sextugur ea yngri en tvtugur en valdir mjg a afli og hreysti. ar voru fyrst til skorair hirmenn lafs konungs v a a var vali af innanlands mnnum og utanlands allt a er sterkast var og frknast.

94 Manntal Orminum

lfur raui ht maur er bar merki lafs konungs og stafni var Orminum og annar Kolbjrn stallari, orsteinn oxaftur, Vkar af Tundalandi brir Arnljts gellina.

essir voru rausninni sxum: Vakur elfski Raumason, Bersi hinn sterki, n skyti af Jamtalandi, rndur rammi af elamrk og yrmir brir hans; eir Hleygir: rndur skjlgi, gmundur sandi, Hlvir langi r Saltvk, Hrekur hvassi; eir innan r rndheimi: Ketill hvi, orfinnur eisli, Hvarur og eir brur r Orkadal.

essir voru fyrirrmi: Bjrn af Stulu, orgrmur r Hvini jlfsson, sbjrn og Ormur, rur r Njararlg, orsteinn hvti af Oprustum, Arnr mrski, Hallsteinn og Haukur r Fjrum, Eyvindur snkur, Bergr bestill, Hallkell af Fjlum, lafur drengur, Arnfinnur sygnski, Sigurur bldur, Einar hrski og Finnur, Ketill rygski, Grjtgarur rskvi.

essir voru krapparmi: Einar ambarskelfir, hann tti eim eigi hlutgengur v a hann var tjn vetra, Hallsteinn Hlfarson, rlfur, var smetta, Ormur skgarnef.

Og margir arir menn mjg gtir voru Orminum tt vr kunnum eigi nefna. tta menn voru hlfrmi Orminum og var vali einum manni og einum. rr tigir manna voru fyrirrmi. a var ml manna a a mannval er Orminum var bar eigi minna af rum mnnum um frleika og afl og frknleik en Ormurinn af rum skipum.

orkell nefja brir konungs stri Orminum skamma. orkell dyrill og Jsteinn murbrur konungs hfu Tranann. Og var hvorttveggja a skip allvel skipa. Ellefu strskip hafi lafur konungur r rndheimi og umfram tvtugsessur og smrri skip.

95. Kristna sland

En er lafur konungur hafi mjg bi li sitt r Niarsi skipai hann mnnum um ll rndalg sslur og rmenningar. sendi hann til slands Gissur hvta og Hjalta Skeggjason a boa kristni slandi og fkk me eim prest ann er ormur er nefndur og fleiri vga menn en hafi eftir me sr gsling fjra slenska menn, er honum ttu gtastir: Kjartan lafsson, Halldr Gumundarson, Kolbein rarson, Sverting Runlfsson.

Og er a sagt af fer eirra Gissurar og Hjalta a eir komu til slands fyrir alingi og fru til ings og v ingi var kristni lg tekin slandi og a sumar var skrt allt mannflk.

96. Kristna Grnland

lafur konungur sendi og a sama vor Leif Eirksson til Grnlands a boa ar kristni og fr hann a sumar til Grnlands. Hann tk hafi skipsgn eirra manna er voru frir og lgu skipsflaki og fann hann Vnland hi ga og kom um sumari til Grnlands og hafi annug me sr prest og kennimenn og fr til vistar Brattahl til Eirks fur sns. Menn klluu hann san Leif hinn heppna.

En Eirkur fair hans sagi a a var samskulda er Leifur hafi borgi skipsgn manna og a er hann hafi flutt skmanninn til Grnlands. a var presturinn.

97. Fer lafs konungs

lafur konungur fr me lii snu suur me landi. Sttu til fundar vi hann vinir hans margir, rkismenn eir er til ferar voru bnir me konungi. Var ar hinn fyrsti maur Erlingur Skjlgsson mgur hans og hafi hann skei hina miklu. Hn var rtug a rmatali og var a skip allvel skipa. komu og til konungs mgar hans, Hyrningur og orgeir, og stri hvortveggi miklu skipi. Margir arir rkismenn fylgdu honum. Hann hafi sex tigu langskipa er hann fr r landi og sigldi suur fyrir Danmrk gegnum Eyrarsund.

Og eirri fer kom lafur konungur til Vindlands og geri stefnulag vi Brislf konung og fundust eir konungar. Tluu eir um eignir r er lafur konungur heimti og fru allar rur lklega milli konunga og var gur greiskapur um r heimtingar er lafur konungur ttist ar eiga. Dvaldist lafur konungur ar lengi um sumari, fann ar marga vini sna.

98. Fr Svakonungi

Sveinn konungur tjguskegg tti Sigri hina strru sem fyrr er riti. Sigrur var hinn mesti vin lafs konungs Tryggvasonar og fann a til saka a lafur konungur hafi sliti einkamlum vi hana og losti hana andlit svo sem fyrr var riti.

Hn eggjai mjg Svein konung til a halda orustu vi laf konung Tryggvason og segir a a var rin sk vi laf konung er hann hafi lagst hj yri systur hans "a lofi yru og mundu ekki hinir fyrri frndur yrir slkt ola."

Hafi Sigrur drottning slkar fortlur oftlega munni og kom hn svo snum fortlum a Sveinn konungur var fullkominn a gera a r.

Og snemma um vori sendi Sveinn konungur menn austur Svj fund lafs Svakonungs mgs sns og Eirks jarls og lt segja eim a lafur Noregskonungur hafi leiangur ti og tlai a fara um sumari til Vindlands. Fylgdi a orsending a Svakonungur og jarl skyldu her ti hafa og fara til mts vi Svein konung, skyldu eir allir saman leggja til orustu vi laf konung. En Svakonungur og Eirkur jarl voru essarar ferar albnir og drgu saman skipaher mikinn af Svaveldi, fru v lii suur til Danmerkur og komu ar svo a lafur konungur Tryggvason hafi ur austur siglt.

ess getur Halldr kristni er hann orti um Eirk jarl:

t bau jfra hneitir
lmr af Svju,
sur hlt gramr til gunnar,
gunnbliks lii miklu.
Hver vildi hlda,
hrgeitunga feitir,
mr fkk sj sra
sylg, Eirki fylgja.

eir Svakonungur og Eirkur jarl hldu til fundar vi Danakonung og hfu allir saman grynni hers.

99 Svikri Sigvalda jarls

Sveinn konungur, er hann hafi sent eftir herinum, sendi hann Sigvalda jarl til Vindlands a njsna um fer lafs konungs Tryggvasonar og gildra svo til a fundur eirra Sveins konungs mtti vera og lafs konungs.

Fer Sigvaldi jarl lei sna og kom fram Vindlandi, fr til Jmsborgar og san fund lafs konungs Tryggvasonar. Voru ar mikil vinttuml eirra milli. Kom jarl sr hinn mesta krleik vi konung. strur kona jarls, dttir Brislfs konungs, var mikill vin lafs konungs og var a mjg af hinum fyrrum tengdum er lafur konungur hafi tt Geiru systur hennar.

Sigvaldi jarl var maur vitur og rugur. En er hann kom sr rager vi laf konung dvaldi hann mjg ferina hans austan a sigla og fann til ess mjg msa hluti en li lafs konungs lt geysiilla og voru mennirnir mjg heimfsir er eir lgu albnir en veur byrvn.

Sigvaldi jarl fkk njsn leynilega af Danmrk a var austan kominn her Danakonungs og Eirkur jarl hafi og binn sinn her og eir hfingjarnir mundu koma austur undir Vindland og eir hfu kvei a eir mundu ba lafs konungs vi ey er Svld heitir, svo a a jarl skyldi svo til stilla a eir mttu ar finna laf konung.

100. Fer lafs af Vindlandi

kom pati nokkur til Vindlands a Sveinn Danakonungur hefi her ti og gerist brtt s kurr a Sveinn Danakonungur mundi vilja finna laf konung.

En Sigvaldi jarl segir konungi: "Ekki er a r Sveins konungs a leggja til bardaga vi ig me Danaher einn saman svo mikinn her sem r hafi. En ef yur er nokkur grunur v a friur muni fyrir skal eg fylgja yur me mnu lii og tti a enn styrkur hvar sem Jmsvkingar fylgdu hfingjum. Mun eg f r ellefu skip vel skipu."

Konungur jtai essu. Var lti veur og hagsttt. Lt konungur leysa flotann og blsa til brottlgu. Drgu menn segl sn og gengu meira smskipin ll og sigldu eir undan hafi t.

En jarl sigldi nr konungsskipinu og kallai til eirra, ba konung sigla eftir sr. "Mr er kunnast," segir hann, " hvar djpast er um eyjasundin en r munu ess urfa me au hin stru skip."

Sigldi jarl fyrir me snum skipum. Hann hafi ellefu skip en konungur sigldi eftir honum me snum strskipum. Hafi hann og ar ellefu skip en allur annar herinn sigldi t hafi. En er Sigvaldi jarl sigldi utan a Svld reri mti eim skta ein. eir segja jarli a her Danakonungs l ar hfninni fyrir eim. lt jarl hlaa seglunum og ra eir inn undir eyna.

Halldr kristni segir svo:

na fr og einum,
unnviggs, konungr sunnan,
sver rau mtr a mori
meir, sj tugum skeia,
er hnlagar hreina
hafi jarl um krafa,
stt gekk seggja ttar
sundr, Sknunga fundar.

Hr segir a eir lafur konungur og Sigvaldi jarl hfu sj tigu skipa og einu meir er eir sigldu sunnan.

101. Fr tali konunganna

Sveinn Danakonungur og lafur Svakonungur og Eirkur jarl voru ar me allan her sinn. var fagurt veur og bjart slskin. Gengu eir n hlminn allir hfingjar og sveitir me eim og su er skipin sigldu t hafi mjg mrg saman og n sj eir hvar siglir eitt miki skip og glsilegt.

mltu bir konungarnir: "etta er miki skip og kafa fagurt. etta mun vera Ormur hinn langi."

Eirkur jarl svarar og segir a ekki er etta Ormur hinn langi. Og svo var sem hann sagi. etta skip tti Eindrii af Gimsum. Litlu sar su eir hvar anna skip sigldi miklu meira en hi fyrra.

mlti Sveinn konungur: "Hrddur er lafur Tryggvason n. Eigi orir hann a sigla me hfuin skipi snu."

segir Eirkur jarl: "Ekki er etta konungsskip. Kenni eg etta skip og segli v a stafa er segli. etta er Erlingur Skjlgsson. Ltum sigla . Betra er oss skar og missa flota lafs konungs en etta skip ar svo bi."

En stundu sar su eir og kenndu skip Sigvalda jarls og viku au annug a hlmanum. su eir hvar sigldu rj skip og var eitt miki skip. Mlti Sveinn konungur, biur ganga til skipa sinna, segir a fer Ormur hinn langi.

Eirkur jarl segir: "Mrg hafa eir nnur str skip og glsileg en Orm hinn langa. Bum enn."

mltu mjg margir menn: "Eigi vill Eirkur jarl n berjast og hefna fur sns. etta er skmm mikil svo a spyrjast mun um ll lnd ef vr liggjum hr me jafnmiklu lii en lafur konungur sigli hafi t hr hj oss sjlfum."

En er eir hfu etta tala um hr su eir hvar sigldu fjgur skip og eitt af eim var dreki allmikill og mjg gullbinn.

st upp Sveinn konungur og mlti: "Htt mun Ormurinn bera mig kveld. Honum skal eg stra."

mltu margir a Ormurinn var furu miki skip og frtt, rausn mikil a lta gera slkt skip.

mlti Eirkur jarl svo a nokkurir menn heyru: "tt lafur konungur hefi ekki meira skip en etta mundi Sveinn konungur a aldrei f af honum me einn saman Danaher."

Dreif flki til skipanna og rku af tjldin. En er hfingjar rddu etta milli sn sem n er sagt su eir hvar sigldu rj skip allmikil og hi fjra sast og var a Ormur hinn langi. En au hin stru skip, er ur hfu siglt og eir hugu a Ormurinn vri, a var hi fyrra Traninn en hi sara Ormur hinn skammi. En er eir su Orminn langa kenndu allir, mlti engi mt a ar mundi sigla lafur Tryggvason, gengu til skipanna og skipuu til atlgunnar.

Voru a einkaml eirra hfingjanna, Sveins konungs og lafs konungs og Eirks jarls, a sinn rijung Noregs skyldi eignast hver eirra ef eir felldu laf konung Tryggvason en s eirra hfingja er fyrst gengi Orminn skyldi eignast allt a hlutskipti er ar fkkst og hver eirra au skip er sjlfur hryi.

Eirkur jarl hafi bara einn geysimikinn er hann var vanur a hafa vking. ar var skegg ofanveru barinu hvorutveggja en niur fr jrnspng ykk og svo brei sem bari og tk allt sj ofan.

102. Fr lii lafs konungs

er eir Sigvaldi jarl reru inn undir hlmann su a eir orkell dyrill af Trananum og arir skipstjrnarmenn, eir er me honum fru, a jarl sneri snum skipum undir hlmann. hlu eir og seglum og reru eftir honum og klluu til eirra, spuru hv eir fru svo.

Jarl segir a hann vill ba lafs konungs "og er meiri von a friur s fyrir oss."

Ltu eir fljta skipin ar til er orkell nefja kom me Orminn skamma og au rj skip er honum fylgdu og voru eim sg hin smu tindi. Hlu eir og snum seglum og ltu fljta og biu lafs konungs. En er konungurinn sigldi innan a hlmanum reri allur herinn t sundi fyrir . En er eir su a bu eir konunginn sigla lei sna en leggja eigi til orustu vi svo mikinn her.

Konungur svarar htt og st upp lyftingunni: "Lti ofan segli. Ekki skulu mnir menn hyggja fltta. Eg hefi aldrei fli orustu. Ri gu fyrir lfi mnu en aldrei mun eg fltta leggja."

Var svo gert sem konungur mlti. Svo segir Hallfreur:

Geta skal mls ess, er mla
menn a vopna sennu
dlga fangs vi drengi
dflgan gram kvu.
Baa hertryggar hyggja
hnekkir sna rekka,
ess lifa jar sessa
rttar or, fltta.

103. Lagt saman skipum lafs konungs

lafur konungur lt blsa til samlgu llum skipum snum. Var konungsskip miju lii en ar anna bor Ormur hinn skammi en anna bor Traninn. En er eir tku a tengja stafnana bundu eir saman stafnana Orminum langa og Orminum skamma. En er konungur s a kallai hann htt, ba leggja fram betur hi mikla skipi og lta a eigi aftast vera allra skipa herinum.

svarar lfur hinn raui: "Ef Orminn skal v lengra fram leggja sem hann er lengri en nnur skip mun vinnt vera um sxin."

Konungur segir: "Eigi vissi eg a eg tti stafnbann bi rauan og ragan."

lfur segir: "Ver eigi meir baki lyftingina en eg mun verja stafninn."

Konungur hlt boga og lagi r streng og sneri a lfi.

lfur mlti: "Skjt annan veg konungur, annug sem meiri er rfin. r vinn eg a er eg vinn."

104. Fr lafi konungi

lafur konungur st lyftingu Orminum. Bar hann htt mjg. Hann hafi gylltan skjld og gullroinn hjlm. Hann var aukenndur fr rum mnnum. Hann hafi rauan kyrtil stuttan utan um brynju.

En er lafur konungur s a riluust flokkarnir og upp voru sett merki fyrir hfingjum spuri hann: "Hver er hfingi fyrir lii v er gegnt oss er?"

Honum var sagt a ar var Sveinn konungur tjguskegg me Danaher.

Konungur svarar: "Ekki hrumst vr bleyur r. Engi er hugur Dnum. En hver hfingi fylgir eim merkjum er ar eru t fr hgra veg?"

Honum var sagt a ar var lafur konungur me Svaher.

lafur konungur segir: "Betra vri Svum heima og sleikja um bltbolla sna en ganga Orminn undir vopn yur. En hverjir eiga au hin stru skip er ar liggja t bakbora Dnum?"

"ar er, " segja eir, " Eirkur jarl Hkonarson."

svarar lafur konungur: "Hann mun ykjast eiga vi oss skaplegan fund og oss er von snarprar orustu af v lii. eir eru Normenn sem vr erum."

105. Upphaf orustu

San greia konungar atrur. Lagi Sveinn konungur sitt skip mti Orminum langa en lafur konungur snski lagi t fr og stakk stfnum a ysta skipi lafs konungs Tryggvasonar en rum megin Eirkur jarl. Tkst ar hr orusta. Sigvaldi jarl lt skotta vi sn skip og lagi ekki til orustu.

Svo segir Skli orsteinsson, hann var me Eirki jarli:

Fylgdi eg Frsa dlgi
fkk eg ungr, ar er spjr sungu,
n finnr ld, a eg eldumst,
aldrbt, og Sigvalda,
ar er til mts vi mti
mlmings dyn hjlma
sur fyr Svldrar mynni
srlauk roinn brum.

Og enn segir hr fr essum tindum Hallfreur:

ar hykk vst til mjg misstu,
mrg kom drtt fltta,
gram ann er gunni framdi,
gengis rnskra drengja.
Nfr v einn vi jfra
allvaldr tvo snjalla,
frgr er til slks a segja
sir, og jarl hinn rija.

106. Fltti Sveins konungs og lafs konungs

essi orusta var hin snarpasta og allmannsk. Frambyggjar Orminum langa og Orminum skamma og Trananum fru akkeri og stafnlj skip Sveins konungs en ttu vopnin a bera niur undir ftur sr. Hruu eir ll au skip er eir fengu haldi en konungurinn Sveinn og a li er undan komst fli nnur skip og v nst lgu eir fr r skotmli og fr essi her svo sem gat lafur konungur Tryggvason.

lagi ar a stainn lafur Svakonungur og egar er eir komu nr strskipum fr eim sem hinum, a eir ltu li miki og sum skip sn og lgu fr vi svo bi.

En Eirkur jarl sbyrti Baranum vi hi ysta skip lafs konungs og hrau a og hj egar a r tengslum en lagi a v er ar var nst og barist til ess er a var hroi. Tk lii a hlaupa af hinum smrrum skipunum og upp strskipin en jarl hj hvert r tengslunum svo sem hroi var. En Danir og Svar lgu skotml og llum megin a skipum lafs konungs. En Eirkur jarl l vallt sbyrt vi skipin og tti hggorustu en svo sem menn fllu skipum hans gengu arir upp stainn, Danir og Svar.

Svo segir Halldr:

Gerist snarpra svera,
slitu drengir fri, lengi,
ar er gullin spjr gullu,
gangr um Orm hinn langa.
Dlgs kvu fram fylgja
frns leggbita hnum
snska menn a sennu
sunnr og danska runna.

var orusta hin snarpasta og fll mjg lii og kom svo a lyktum a ll voru hroin skip lafs konungs nema Ormurinn langi. Var ar allt li komi, a er vgt var hans manna. lagi Eirkur jarl Barann a Orminum sbyrt og var ar hggorusta.

Svo segir Halldr:

Fjr kom heldr hara,
hnitu reyr saman dreyra,
tungl skrust tingla
tangar, Ormr hinn langi,
er bormikinn Bara
brynflags reginn lagi,
jarl vann hjlms a hlmi
hr, vi Ffnis su.

107. Fr Eirki jarli

Eirkur jarl var fyrirrmi skipi snu og var ar fylkt me skjaldborg. Var bi ar hggorusta og spjtum lagt og kasta llu v er til vopna var en sumir skutu bogaskoti ea handskoti. Var svo mikill vopnaburur Orminn a varla mtti hlfum fyrir sig koma er svo ykkt flugu spjt og rvar v a llum megin lgu herskip a Orminum. En menn lafs konungs voru svo ir a eir hljpu upp borin til ess a n me svershggum a drepa flki en margir lgu eigi svo undir Orminn a eir vildu hggorustu vera. En lafs menn gengu flestir t af borunum og gu eigi annars en eir berust slttum velli og sukku niur me vopnum snum. ..

Svo segir Hallfreur:

Sukku nir af nari,
naddfrs b srir,
baugs, gerut vi vgjast,
verkendr meginserkjar.
Vanr mun Ormr, tt Ormi
alldr konungr stri,
hvars hann skrr me li la,
lengi slkra drengja.

108. Fr Einari ambarskelfi

Einar ambarskelfir var Orminum aftur krapparmi. Hann skaut af boga og var allra manna harskeytastur. Einar skaut a Eirki jarli og laust strishnakkann fyrir ofan hfu jarli og gekk allt upp reyrbndin. Jarl leit til og spuri ef eir vissu hver ar skaut en jafnskjtt kom nnur r svo nr jarli a flaug milli sunnar og handarinnar og svo aftur hfafjlina a langt st t broddurinn.

mlti jarl vi ann mann er sumir nefna Finn en sumir segja a hann vri finnskur, s var hinn mesti bogmaur: "Skjttu mann ann hinn mikla krapparminu."

Finnur skaut og kom rin boga Einars mijan v bili er Einar dr hi rija sinn bogann. Brast boginn tvo hluti.

mlti lafur konungur: "Hva brast ar svo htt?"

Einar svarar: "Noregur r hendi r konungur."

"Eigi mun svo mikill brestur orinn," segir konungur, " tak boga minn og skjt af og kastai boganum til hans.

Einar tk bogann og dr egar fyrir odd rvarinnar og mlti: "Of veikur, of veikur allvalds bogi" og kastai aftur boganum, tk skjld sinn og sver og barist.

109. Fr lafi konungi

lafur konungur Tryggvason st lyftingu Orminum og skaut oftast um daginn, stundum bogaskoti en stundum gaflkum og jafnan tveim senn.

Hann s fram skipi og s sna menn reia sverin og hggva ttt og s a illa bitu, mlti htt: "Hvort reii r svo sllega sverin er eg s a ekki bta yur?"

Maur svarar: "Sver vor eru sl og brotin mjg."

gekk konungur ofan fyrirrmi og lauk upp hstiskistuna, tk ar r mrg sver hvss og fkk mnnum. En er hann tk niur hinni hgri hendi su menn a bl rann ofan undan brynstkunni. Engi veit hvar hann var sr.

110. Uppganga Orminn

Mest var vrnin Orminum og mannskust af fyrirrmsmnnum og stafnbum. ar var hvorttveggja mest vali mannflki og hst borin. En er li fll fyrst um mitt skipi og er ftt st upp mannanna um sigluskeii r Eirkur jarl til uppgngu og kom upp Orminn me fimmtnda mann. kom mti honum Hyrningur mgur lafs konungs me sveit manna og var ar hinn harasti bardagi og lauk svo a jarl hrkk ofan aftur Barann en eir menn er honum hfu fylgt fllu sumir en sumir voru srir.

ess getur rur Kolbeinsson:

ar var hjlmas herjar
Hropts vi dreyrgar toptir
Or fkk gott, er geri
grams vr blm hjrvi,
hll bilar hrra fjalla,
Hyrningr, r a fyrnist.

var enn hin snarpasta orusta og fllu margir menn Orminum. En er ynntist skipan Orminum til varnarinnar r Eirkur jarl anna sinn til uppgngu Orminn. Var enn hr vitaka. En er etta su stafnbar Orminum gengu eir aftur skipi og snast til varnar mti jarli og veita hara viurtku. En fyrir v a var svo mjg falli li Orminum a va voru au borin, tku jarlsmenn va upp a ganga. En allt a li er st upp til varnar Orminum stti aftur skipi ar til sem konungur var.

Svo segir Halldr kristni a Eirkur jarl eggjai sna menn:

Ht heiftar nta
hugreifr, me leifi
aftr stkk j um ftur,
engill sna drengi,
er hafvita hfu
hallands um gram snjallan,
var fyr Vinda myri
vopneir, loki skeium.

111. Hroinn Ormurinn langi

Kolbjrn stallari gekk upp lyfting til konungs. eir hfu mjg lkan klabna og vopna. Var Kolbjrn og allra manna mestur og frastur. Var n enn fyrirrminu hin snarpasta orusta. En fyrir sk a var svo miki flk komi upp Orminn af lii jarls, sem vera mtti skipinu, en skip hans lgu a llum megin utan a Orminum en lti fjlmenni til varnar mti svo miklum her, n tt eir menn vru bi sterkir og frknir fllu n flestir ltilli stundu.

En lafur konungur sjlfur og eir Kolbjrn bir hljpu fyrir bor og sitt bor hvor. En jarlsmenn hfu lagt utan a smsktur og drpu er kaf hljpu. Og er konungur sjlfur hafi kaf hlaupi vildu eir taka hann hndum og fra Eirki jarli en lafur konungur br yfir sig skildinum og steyptist kaf. En Kolbjrn stallari skaut undir sig skildinum og hlfi sr svo vi spjtum er lagt var af skipum eim er undir lgu og fll hann svo sjinn a skjldurinn var undir honum og komst hann v eigi kaf svo skjtt og var hann handtekinn og dreginn upp sktuna og hugu eir a ar vri konungurinn. Var hann leiddur fyrir jarl. En er ess var jarl var a ar var Kolbjrn en eigi lafur konungur voru Kolbirni gri gefin.

En essi svipan hljpu allir fyrir bor af Orminum, eir er voru lfi lafs konungs menn, og segir Hallfreur svo a orkell nefja konungsbrir hljp sast allra manna fyrir bor:

grir s aua
armgrjts Trnu fljta,
hann rau geir a gunni
glar, og ba Nara,
r hjaldrorinn hldi,
hugframr b ramri,
snotr af snris vitni
sunds orketill undan.

112. Eyjasgn

Svo var fyrr riti a Sigvaldi jarl kom til fruneytis vi laf konung Vindlandi og hafi jarl tu skip en a hi ellefta er voru menn strar konungsdttur, konu Sigvalda jarls.

En er lafur konungur hafi fyrir bor hlaupi pti herinn allur sigurp og lustu eir rum sj, jarl og hans menn, og reru til bardaga.

ess getur Halldr kristni:

Drgust vtt a vgi
Vinda skeir, og gindu
rija haurs jir
unn glkn og jrnmunnum.
Gnr var sj svera.
Sleit rn gera beitu.
Dr v drengja stjri.
Drtt kom mrg fltta.

En s Vindasnekkjan er menn strar voru reri brott og aftur undir Vindland og var a egar ra margra manna a lafur konungur mundi steypt hafa af sr brynjunni kafi og kafa t undan langskipunum, lagst san til Vindasnekkjunnar og hefu menn strar flutt hann til lands. Og eru ar margar frsagnir um ferir lafs konungs gervar san af sumum mnnum.

En essa lei segir Hallfreur:

Veit eg ei hitt, hvort Heita
hungrdeyfi skal eg leyfa
dynsinga dauan
drbliks ea kvikvan,
alls sannlega segja,
sr mun gramr a hvru,
htt er til hans a frtta,
hvorttveggja mr seggir.

En hvernug sem a hefir veri kom lafur konungur Tryggvason aldrei san til rkis Noregi.

En segir Hallfreur vandraskld essa lei:

Samr var r, um vi,
oddbrags, hinn er a sagi,
a lofa gramr lifi,
lstyggs sonar Tryggva.
Vera kver ld r li
laf kominn stla,
menn geta mli snnu,
mjg er verr en svo, ferri.

Og enn etta:

Mundut ess, er egnar
rttharan gram sttu,
fer eg me la li
landherar, skp vera,
a mundjkuls mundi
margdr koma strir,
geta ykjast ess gotnar
glklegs, r styr slkum.

Enn segir auar kenni
austr mlma gnaustan
seggr fr srum tyggja
sumr ea brott um komnum.
N er sannfregi sunnan
siklings r styr miklum,
kann eigi mart vi manna,
mor, veifanar ori.

113. Fr Eirki jarli Hkonarsyni

Eirkur jarl Hkonarson eignaist Orminn langa me sigrinum og hlutskipti miki og stri jarl Orminum fr fundinum.

Svo segir Halldr:

Hjlmfaldinn bar hilmi
hrings a miklu ingi,
skeir glstu jir,
anga Ormr hinn langi.
En sur a gn Gunnar
glar tk jarl vi Nari.
r var egg a rja
ttgr Hemings brir.

Sveinn sonur eignaist Orminn langa me sigrinum og hlutskipti miki og stri jarl Orminum fr fundinum.

Svo segir Halldr:

Hjlmfaldinn bar hilmi
hrings a miklu ingi,
skeir glstu jir,
anga Ormr hinn langi.
En sur a gn Gunnar
glar tk jarl vi Nari.
r var egg a rja
ttgr Hemings brir.

Sveinn sonur eignaist Orminn langa me sigrinum og hlutskipti miki og stri jarl Orminum fr fundinum.

Svo segir Halldr:

Hjlmfaldinn bar hilmi
hrings a miklu ingi,
skeir glstu jir,
anga Ormr hinn langi.
En sur a gn Gunnar
glar tk jarl vi Nari.
r var egg a rja
ttgr Hemings brir.

Sveinn sonur Hkonar jarls hafi fest Hlmfri dttur lafs Svakonungs. En er eir skiptu Noregsveldi milli sn, Sveinn Danakonungur og lafur Svakonungur og Eirkur jarl, hafi lafur konungur fjgur fylki rndheimi og Mri hvoratveggju og Raumsdal og austur Ranrki fr Gautelfi til Svnasunds. etta rki fkk lafur konungur hendur Sveini jarli me vlkum formla sem fyrr hfu haft skattkonungar ea jarlar af yfirkonungum. En Eirkur jarl hafi fjgur fylki rndheimi, Hlogaland og Naumudal, Fjru og Fjalir, Sogn og Hraland og Rogaland og noran Agir allt til Landisness.

Svo segir rur Kolbeinsson:

Veit eg, fyr Erling utan,
r a hersar vru,
lofa eg fasta T, flestir,
farlands, vinir jarla.
En eft vg fr Veigu,
vel eg or a styr, noran
land ea lengra stundu
lagist sur til Aga.

Allvalds nutu aldir.
Una lkar vel slku.
Skyldr lst hendi a halda
hann of Noregs mnnum.
En Sveinn konungr sunnan
sagr er daur, en auir,
ftt bilar flestra ta
fr, hans bir vru.

Sveinn Danakonungur hafi enn Vkina svo sem hann hafi fyrr haft en hann veitti Eirki jarli Raumarki og Heimrk. Sveinn Hkonarson tk jarldm af lafi hinum snska.

Sveinn jarl var allra manna frastur er menn hafi s. Eirkur jarl og Sveinn jarl ltu bir skrast og tku rtta tr en mean eir ru fyrir Noregi ltu eir gera hvern sem vildi um kristnihaldi. En forn lg hldu eir vel og alla landsiu og voru menn vinslir og stjrnsamir. Var Eirkur jarl mjg fyrir eim brrum um forr ll.

Islandsk + Bokml
Islandsk + Engelsk
Bokml + Engelsk

INDEX:

sbjrn orbergsson   #
Einar ambarskelfir   #   #
Eirik Hkonsson   #   #   #   #   #   #   #   #   #   #
Eirkur blx   #   #
Eyvindur kelda   #
Gurn Jrn-Skeggjadttir   #
Gudrd Eiriksson   #
Gunnhildur ssursdttir   #   #
Hkon jarl hinn rki   #   #   #   #
Haraldur Gormsson   #   #
Haraldur hinn hrfagri   #   #   #
Hra-Kra   #
Hkon den gode   #   #
Jrn-Skeggja   #   #   #   #   #
Kr af Grtingi   #
Klyppur hersir   #
inn   #
Orm fra Ljoksa   #
Rgnvaldur rttilbeini   #
Sigurd Sleva (Eiriksson)   #
Sigurur hrsi   #
angbrandur   #   #   #
r   #
rur Krasson   #
orleifur spaki (Krasson)   #
gmundur Krasson   #
lmur Krasson   #