| Framført i revyen Laugalaga (UKA-77 i Studentersamfundet i Trondhjem) med melodi av Jon Sverre Berg.For JeremiA/S Bakfot laga Asbjørn Solheim ein ny melodi. Den versjonen vart gitt ut på eit album med Sverre Kjelsberg (1980).
  Æ står og søng om urett og alt det som e rangt
 Æ dekti harde, kvasse ord men stemmen ber ijt langt
 Æ søng om all slags dævelskap, om dæm som sett med makt
 Og songen min har rytme og songen min har takt
 Men oft kjæm det smygan ein valsmelodiog rytmen e langt ifrå brå
 Han nynni så vemodig vakker og blid
 om ei(n) som æ ønski å sjå
 Og songen om terror og utsugeri
 forsvinn i ein mollstemt valsmelodi
 ei kort, lita stoinn
 Men jernbeslåtte støvla har mangt dæm skoill ha sagtOg hanemarsj har aldri nånn gång gått i valsetakt
 Mot spøkelsa av kjøtt og blod, mot bomba og mot brann
 trøngs song med rim og rytme og song med knytta hand
 Men oft kjæm det smygan ein valsmelodiHan kjæm helst når kveldan e god
 Han søng så vemodig vakker og blid
 ei strofe som passi for to
 Og songen om terror og utsugeri
 forsvinn i ein mollstemt valsmelodi
 ei kort, lita stoinn
 Men to e berre ein og ein, og ein og ein e fåOg få kan aldri skap den verda som vi venti på
 Så stemman som vi søng med – ein vakker melodi
 Ska søng ein song om samling, ein song med rytme i
 Men oft kjæm det smygan ein valsmelodisom luri sæ over i moll
 Han e så vemodig vakker og blid
 Heilt ut’n politisk kontroll
 Og songen om terror og utsugeri
 forsvinn i ein mollstemt valsmelodi
 ei kort, lita stoinn
  
 |