Eg greip Kvelp i skuldra og rykte han rundt, brått og uventa for oss begge. I auga hans såg eg ei vantru som var større enn mi, eller ei tru som var sterkare. For to veker sia hadde desse utskorne trestokkane vore gudane hans, slik dei var mine gjennom dei sju første leveåra. Kunne eg vente anna enn at den gamle trua vakna i Kvelp, her inne, sjøl om han no var døypt og signa i namnet til Herren Jesus Kristus? Kunne eg vente anna, når eg hugsa min eigen angst under stormen?
     Men avgudsdyrkarane sin plass er i sjøen som brenn med eld og svovel.

Johannes' openberring 21.8

Men de redde og vantro og vederstyggelige og manndraperne og horkarlene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnerne, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel; det er den annen død.