Utdrag frå romanen (s 154):

«Pater noster qui est in caelis, sanctificetur nomen tuum.»
     Eg høyrer ringlinga og raslinga nærme seg, på veg ned bakken.
     «Adveniat regnum tuum, fiat voluntas tua sicut in caelo et in terra.»
     Eg snur meg ikkje, eg bøyer hovudet mot korset, eg må fullføre Herrens bønn.
     «Panem nostrum cotidianum da nobis hodie.»
     Ho har stoppa rett bak meg, seier ingenting, står der berre og høyrer orda mine, på Herrens eige språk, det ho kallar "kråkemål".
     «Et dimitte nobis debita nostra, sicut et nos dimittimus debitoribus nostris.»
     Volva berre står der. Eg veit at om eg snur meg og møter blikket hennes, da vil ho stå der alvorlig og tankefull, utan hån, utan angst for at hennes gudar skal vera veikare enn min. Ho er tankefull. Ho følgjer med, nysgjerrig. Som om ho vil forstå.

Matteus 6.9-13, Vulgata (latin)

9:sic ergo vos orabitis Pater noster qui in caelis es sanctificetur nomen tuum
10:veniat regnum tuum fiat voluntas tua sicut in caelo et in terra
11:panem nostrum supersubstantialem da nobis hodie
12:et dimitte nobis debita nostra sicut et nos dimisimus debitoribus nostris
13:et ne inducas nos in temptationem sed libera nos a malo

Pater Noster (Fader Vår)

Pater noster, qui es in caelis, sanctificetur nomen tuum.
Adveniat regnum tuum.
Fiat voluntas tua sicut in caelo et in terra.
Panem nostrum cotidianum da nobis hodie.
Et dimitte nobis debita nostra sicut et nos dimittimus debitoribus nostris.
Et ne nos inducas in tentationem.
Sed libera nos a malo.
Quia tuum est regnum, et potestas, et gloria in saecula.
Amen.